Hva dybdeskarphet egentlig avhenger av
Fire ting, og bare fire: objektivets brennvidde, blenderåpningen du stiller inn, hvor langt motivet er fra kameraet og hvor stor sensoren er. Alt annet folk krangler om på nettet er en av disse fire i forkledning. Verktøyet over lar deg endre hver av dem for seg, som er den raskeste måten å bygge intuisjon på, for sammenhengene er ikke lineære, og det å lese om dem setter sjelden spor.
To av dem dominerer. Avstand er den desidert sterkeste spaken: dybdeskarpheten vokser omtrent med kvadratet av motivavstanden, så to meter lenger bak gjør langt mer enn å blende ned ett trinn. Brennvidde er nummer to, og virker motsatt vei, også omtrent i annen potens. Blenderåpning er en lineær effekt, og derfor føles det skuffende å gå fra f/2 til f/2.8 sammenlignet med bare å ta et skritt bakover.
Spørsmålet om sensorstørrelse, avgjort
Dette er diskusjonen som aldri dør, og begge leirene har halvt rett. Med identisk brennvidde og blenderåpning endrer ikke sensorstørrelsen dybdeskarpheten i det hele tatt: et 50 mm f/2-objektiv projiserer den samme bildesirkelen uansett hva du setter bak det. En mindre sensor beskjærer bare inn i den sirkelen.
Men ingen fotograferer sånn. Du fotograferer mot et utsnitt, og for å holde samme utsnitt på en mindre sensor går du enten nærmere eller setter på et kortere objektiv, og begge deler gir større dybdeskarphet. Det er den virkelige, praktiske effekten, og den er verdt omtrent ett blendertrinn per trinn i beskjæringsfaktor: Micro Four Thirds på f/2.8 gir omtrent samme dybdeskarphet som fullformat på f/5.6 for samme bilde. Still formatvelgeren til to ulike størrelser og juster brennvidden til utsnittet stemmer, så viser tallene det direkte.
Uskarphetssirkelen, og hvorfor kalkulatorer er uenige
Dybdeskarphet er ikke en fysisk grense. Nøyaktig ett plan er noen gang virkelig i fokus; alt annet er uskarpt i større eller mindre grad, og «skarpt nok» er en skjønnsvurdering. Den vurderingen er lagt inn i uskarphetssirkelen: den største uskarphetsflekken som fortsatt leses som et punkt. Dette verktøyet bruker standarden sensordiagonal delt på 1500, som gir omtrent 0,029 mm på fullformat. Focus Lab viser det samme planet og uskarphetsskivene i 3D, på et objektiv som er skåret opp så du kan se det skje.
Den konvensjonen forutsetter et trykk sett fra en fornuftig avstand. Hvis du jevnlig sjekker filer på 100% på en 32-tommers skjerm, eller skriver ut to meter bredt, er den reelle toleransen din strammere og den reelle dybdeskarpheten din tynnere enn noen kalkulator sier. Det er greit å vite før du stoler på en hyperfokal verdi for et landskap du skal skrive ut stort: å fokusere litt lenger inn i motivet enn hyperfokalverdien tilsier er standard forsikring.
Slik bruker du hyperfokal avstand uten å ødelegge bildet
Fokuser på den hyperfokale avstanden, så havner alt fra halvparten av den og ut til uendelig innenfor dybdeskarpheten. Det er den klassiske landskapsteknikken, og verktøyet viser verdien for hver innstilling. To advarsler, likevel. For det første er uendelig på den hyperfokale avstanden bare så vidt akseptabelt, så fjerne fjell blir ikke knivskarpe. For det andre hviler hele greia på antakelsen om uskarphetssirkelen. For et landskap du bryr deg om, fokuser en tredjedel forbi den hyperfokale verdien, eller ta en fokusserie og slå sammen.
Ofte stilte spørsmål
Sensordiagonalen delt på 1500, standardkonvensjonen: omtrent 0,029 mm for fullformat, 0,019 mm for APS-C, 0,015 mm for Micro Four Thirds. Hvis du skriver ut veldig stort eller sjekker på 100%, er den reelle toleransen strammere og den faktiske dybdeskarpheten tynnere enn vist.
Med samme brennvidde og blenderåpning: nei. Men for å holde samme utsnitt på en mindre sensor går du nærmere eller bruker et videre objektiv, og det er det som gir større dybdeskarphet. I praksis blir det omtrent ett blendertrinn ekstra dybdeskarphet per trinn i beskjæringsfaktor.
Det du ser på er et ekte fotografi, et av våre egne, ikke en tegning av ett. Uskarphetssirkelen beregnes for bakgrunnsavstanden din og uttrykkes som en brøkdel av bildebredden, og bakgrunnsplaten bak motivet gjøres uskarp med nøyaktig den mengden, så den relative uskarpheten er troverdig: dobler du uskarphetstallet, blir bildet dobbelt så mykt. Motivutklippet skaleres ut fra samme beregning, så utsnittet følger også brennvidde og avstand, og selve bakgrunnen forstørres av brennvidden, slik et langt objektiv virkelig trekker en fjern vegg inn bak et motiv mens et vidvinkel skyver den bort. Det er ikke en etterligning av hvordan et bestemt objektiv gjengir bokeh, som avhenger av antall blendelameller og optisk design, og høylysglansen er en tilnærming til hvordan uskarphet får lyse punkter til å svulme, ikke en fysisk simulering.
Ikke i seg selv, nei, og dette er den mest gjentatte feilen i fotorådgivning. Perspektiv, altså hvor store de nære delene av et ansikt er sammenlignet med de fjerne, bestemmes av én ting: hvor langt kameraet er fra motivet. Et 24 mm og et 200 mm objektiv brukt fra samme sted gjengir nøyaktig samme form; vidvinkelen tar bare med mer rundt. Grunnen til at vidvinkel har det ryktet er at du må gå tett på for å fylle bildet med den, og det er gåingen som gjør skaden. Sett Utsnitt til Utsnitt låst ovenfor og dra i brennvidden: verktøyet flytter kameraet for deg så geiten holdes like stor, og du kan se snuten svulme når den kommer nærmere og flate ut når den går bakover. La den stå på Kamera låst, så beskjærer det samme draget bare, og det er det ærlige svaret på hva en zoomring gjør.
Oppgitte brennvidder er nominelle, og mange objektiver har fokuspusting, altså at den faktiske brennvidden blir kortere når du fokuserer nærmere. Makroobjektiver gjør dette dramatisk. Se på tallene som nøyaktige for den oppgitte brennvidden, og regn med at nærfokusering avviker.
Velg så ut bildene fra opptaket uten å åpne Lightroom
Når bildene er på kortet, vurderer imagic skarphet og uttrykk på tvers av tusenvis av RAW-filer lokalt, på maskinen din, uten at noe lastes opp, og gir deg bildene du beholder. Gratis prøveperiode med 500 eksporter, uten kort.