01Tallet som tar alle på senga
Et ti sekunders klipp med 25 bilder per sekund krever 250 fotografier. Med fire sekunders intervall er det nesten sytten minutter ved siden av et stativ. Øk det til en tilfredsstillende sekvens på tretti sekunder, og du står der i femti minutter, og et ferdig stykke på to minutter tar det meste av en dag. Tidsforløp er det mest tålmodighetskrevende du kan gjøre med et kamera, og de ferdige klippene er så korte at folk gang på gang undervurderer det med en faktor på fem.
Planlegg rundt dette før du kjører et sted. Ta med noe å sitte på, mer batteri enn du tror, og forbered deg på at du får to eller tre brukbare sekvenser på en økt, ikke ti.
02Å velge intervall
Regelen er enkel: intervallet må være kort nok til at ingenting viktig flytter seg mer enn en liten brøkdel av bildet mellom to bilder. Hvis en sky krysser hele komposisjonen din på to minutter i sanntid og du tar bilde hvert åttende sekund, hopper skyen i synlige trinn og klippet stroboskoperer. Halver du intervallet, flyter det.
Det som teller er ikke motivets faktiske fart, men hvor fort det ser ut til å bevege seg i bildet ditt, så brennvidden endrer svaret. Den samme skyen tatt på 200 mm trenger et mye kortere intervall enn på 16 mm, fordi den krysser bildet langt raskere. Når du er usikker, skyt kortere enn du tror: du kan alltid droppe hvert andre bilde i redigeringen, men du kan aldri finne opp et som ikke ble tatt.
03Lukkertid: forskjellen på flyt og stroboskop
Sett lukkeren til omtrent halve intervallet. Dette er tidsforløpets utgave av 180-graders regelen i video, og det er den største enkeltforskjellen i kvalitet mellom amatørmessig og profesjonelt tidsforløp. Hvert bilde har nok bevegelsesuskarphet til å overlappe med det neste, så bevegelsen oppleves som kontinuerlig og ikke som en rekke frosne øyeblikk.
I dagslys betyr dette to sekunders eksponering ved fire sekunders intervall, noe som er umulig uten et kraftig nøytraltetthetsfilter. Et ND på 6 eller 10 trinn er standardutstyr for tidsforløp av akkurat denne grunnen. Hvis du ikke kommer dit, fungerer en kortere lukkertid fortsatt, den ser bare merkbart mer hakkete ut, og effekten blir verre jo raskere motivet beveger seg.
04To ting du bør slå av før du starter
Autofokus og bildestabilisering. Autofokus vil søke litt mellom bildene, og de små forskjellene viser seg som en pulserende uskarphet. Stabilisering på et stativ prøver å korrigere bevegelse som ikke finnes, og kan la bildet drive over hundrevis av eksponeringer. Lås fokus manuelt, slå av stabiliseringen og bruk manuell eksponering så kameraet ikke måler på nytt og flimrer.
Automatisk hvitbalanse. Samme resonnement. På auto vil den forskyve seg litt mellom bildene og gi et fargeflimmer som er kjedelig å fjerne i etterkant. Still den inn én gang, i Kelvin, og la den stå. Skyter du RAW, kan du endre den senere for alle bildene på én gang, og det er den andre grunnen til å skyte RAW når lyset endrer seg.
05Ofte stilte spørsmål
To til fem sekunder for vanlige skyer, ett til to for raske stormskyer, opptil åtte for høye, tynne cirrusskyer. Hvis skyen krysser bildet på under to minutter i sanntid, gå kortere.
Omtrent halve intervallet, tidsforløpets form av 180-graders regelen. Den gir hvert bilde nok bevegelsesuskarphet til å smelte inn i det neste. I dagslys krever det et kraftig ND-filter.
RAW når lyset endrer seg underveis i sekvensen, altså i hver soloppgang, solnedgang og overgang fra dag til natt. JPEG kan forsvares for lange sekvenser i jevnt lys. Husk at en sekvens på 3000 bilder er 3000 utløsninger på den mekaniske lukkeren.
Nesten alltid skyldes det automatisk eksponering, automatisk hvitbalanse eller en blenderåpning som stilles på nytt mellom bildene. Lås eksponering og hvitbalanse manuelt. På noen objektiver unngår du de små uregelmessighetene i blenderen som forårsaker resten ved å bruke full blenderåpning.